Mange var skeptiske, men forskningen til lege Anita Kåss (37) førte til den største medisinske lisensavtalen gjort av et norsk sykehus noensinne. Nå satser hun videre med eget firma.

Under oppveksten så Anita Kåss (37) moren sin bli dårligere og dårligere. I starten merket hun det mest på morens gange; de måtte gå i sakte tempo når de var sammen.

Etterhvert ble sykdommen tydeligere. Morens ansikt endret seg. Hun sluttet å spise.

Les hele artikkelen skrevet av Eliese Laustsen her

– Jeg husker jeg satte frem frokost til henne, for så å komme hjem fra skolen og oppdage at den var urørt, sier Kåss.

Da hun var 13 år, døde moren av leddgikten som hadde utviklet seg i kroppen over flere år. Dette inspirerte Kåss til å satse på en karriere som forsker innen revmatisme, med særlig fokus på leddgikt.

– Jeg begynte å lese meg opp på sykdommen, og det utviklet seg til å bli mitt viktigste oppdrag, sier den norske legen, som står bak utviklingen av en hormonbasert medisin som behandler leddgikt, MS og psoriasis – lidelser som rammer rundt seks prosent av Norges befolkning.

Den sterke historien delte hun fra scenen under DNB Healthcare Conference 2017 i Bjørvika torsdag.

Få trodde på det jeg gjorde. I perioder tvilte jeg på meg selv, og lurte på om jeg begikk karriereselvmord

Fikk lite støtte for forskningen sin

I januar i år ble lisensavtalen for medisinen solgt til et japansk legemiddelfirma for 800 millioner kroner. Dette er den største lisensavtalen som er gjort av et norsk sykehus noensinne.

Avtalen kom i stand etter at Kåss, som er tilknyttet Betanien hospital i Skien, i 2015 disputerte med sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo.

Funnene hennes vakte internasjonal oppsikt; medisinen hun hadde utviklet viste ifølge egne testresultater effekt etter fem dager, mot normalt tolv uker for medisiner som allerede finnes på markedet. Anita Kåss sammen med Terje Straume, leder for DNB Healthcare.  

Men veien hit har ikke vært enkel.

– Mange var skeptiske til forskningen min. Det jeg drev med var ikke var så «sexy» i deres øyne. Få trodde på det jeg gjorde. I perioder tvilte jeg på meg selv, og lurte på om jeg begikk karriereselvmord, forteller hun.

Kåss takket blant annet nei til en prestisjetung jobb ved revmatologiavdelingen ved Oslo universitetssykehus.

Hun forklarer at enkeltopplevelser og enkeltpersoner har vært avgjørende for hennes motivasjon til å fortsette forskningen, deriblant professor Robert Lahita fra Mount Sinai Medical School i New York.

I forbindelse med disputasen i 2015, ga Lahita uttykk for at Kåss` funn var av en slik art at hun har potensiale til å vinne Nobelprisen i medisin.

Fortsetter arbeidet i eget selskap

Fremover er målet at den norskutviklede medisinen skal få en FDA-godkjenning i USA og Europa.

Kåss er nå i gang med et nytt forsikningsprosjekt og har opprettet selskapet Kaass Discovery. Selskapet har til hensikt å forske på og drive utviklingsarbeid innen bioteknologi.

– Vi må tenke annerledes om vi skal være i stand til å oppdage nye ting, sier Kåss.

Hun trekker frem medfølelse som sin største motivasjon til å forske videre for å finne en kur mot revmatiske sykdommer som leddgikt.

– Ingenting gjør deg bedre i stand til å ta avgjørelser enn medfølelse. Medfølelse er noe jeg kjemper mot hver eneste dag. Når vi setter oss mål, er det lett å bli for målfiksert, heller enn å bli fiksert på menneskene vi behandler hver dag, sier Kåss.