Antropocen wikipedia
er en foreslått geologisk epoke for tilstanden som jorden nå kan sies å være i. 
Forslaget om å definere en ny epoke etter holocen har sin bakgrunn i omfattende endringer av jordens overflate på grunn av menneskelig aktivitet, særlig i tiden etter den industrielle revolusjon
Begrepet omfatter menneskeskapt global oppvarming, men er ikke begrenset til bare dette.earthNorge og Norden - et eksempel for resten av verden?  
Nettstedet e-politikk.no (etisk politikk) vil i 2021-2023 fokusere på:

VÅRT HJEM DNA DIGITAL MENNESKER
Jorda Jorda: alt liv Jorda: all informasjon Jorda: alle mennesker
 Klima  Bioteknologi  Data  Demokrati
          BÆREKRAFT                   CRISPR            KI (Kunstig Intelligens)     SOSIAL RETTFERDIGHET  
 nettside  nettside  nettside  nettside
 doughnut        doughnut
 Regjeringen   Teknologirådet Teknologirådet
Klimaendringer RNA  Cloud computing  Rethinking Economics
Ocean acidification  mRNA  BIG data  Sosiale nett (digital)
Land conversion   Doudnalab IOT - tingenes internett Menneskerettigheter
Biodiversity loss   Zhang lab smart mobil  
    smarthus  
    Microsoft 365  

Åpent møte om kunstig intelligens: Trenger Norge en strategi? (se invitasjonen på Teknologirådets nettside)

Kunstig intelligens står høyt på agendaen i både EU, Finland og Sverige. I Norge snakker vi mest om IKT og digitalisering. Hør mer og still spørsmål i lunsjmøte den 8. november.

Kunstig intelligens kommer til å påvirke de fleste samfunnsområder i årene fremover. Det er anslått at kunstig intelligens har potensial til å øke BNP med 1,2 prosent årlig, og teknologien kan fungere som en turbo for digitalisering ved å gi bedre velferdstjenester, presise diagnoser og mer bærekraftig energi. Samtidig er det økt risiko for endringer i arbeidsmarkedet, diskriminering og større ulikhet.

I EU, Frankrike, Storbritannia og flere av våre naboland har kunstig intelligens havnet høyt på den politiske dagsorden med egne strategier for å bygge konkurransekraft og kompetanse, lage kjøreregler for data og ivareta etiske hensyn. Er det en god idé også for Norge?

Tid: torsdag 8. november klokken 12.00-13.00 (kaffe og sandwich fra kl. 11.45)
Sted: Teknologirådets lokaler i Kongens gate 14, Oslo
Påmelding: via skjemaet nederst på siden

 

Innledninger ved:

• Tore Tennøe/Hilde Lovett, Teknologirådet
• Bjørn Taale Sandberg, Forskningsdirektør, Telenor
• Torbjørn Larsen, IT-direktør, NAV
• Spørsmål og diskusjon

Teknologirådet har nettopp kommet med rapporten Kunstig intelligens – muligheter, utfordringer og en plan for Norge


– Kunstig intelligens kommer til å påvirke de fleste samfunnsområder, fra arbeidsliv og undervisning til transport, medisin og offentlige tjenester i årene fremover. Dette kan fungere som en turbo for digitaliseringen og bidra til bedre velferdstjenester, presise diagnoser og bærekraftig energi, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.

– Mye står på spill, fortsetter han. Kunstig intelligens forandrer forholdet mellom maskiner og mennesker. Teknologirådet mener det er på høy tid med en norsk strategi for kunstig intelligens, og foreslår i en ny rapport at den bør ta for seg hvilken kompetanse vi trenger, hvordan data om oss skal brukes og hvilken utvikling vi ønsker for samfunnet.

Ny rapport: Kunstig intelligens –muligheter, utfordringer og en plan for Norge

I en ny rapport gjennomgår Teknologirådet hva kunstig intelligens og maskinlæring er, beskriver mulige bruksområder og fallgruver, og foreslår 14 punkter som bør være med i en snarlig strategi for kunstig intelligens i Norge.

– Denne rapporten forsøker å gå under hypen og forklare hvordan kunstig intelligens og maskinlæring fungerer, gi eksempler på hvordan det kan brukes, og ikke minst peke på områder som kan få stor samfunnsmessig betydning, sier prosjektleder Hilde Lovett i Teknologirådet.

 

Les hele artikkelen her

En verden i store endringer.

To revolusjoner sammenfalt på 1950-tallet.
Matematikere, inkludert Claude Shannon og Alan Turing, viste at all informasjon kunne kodes av binære sifre, kjent som bits. Dette førte til en digital revolusjon drevet av kretser med av-på-brytere som behandlet informasjon.
Samtidig oppdaget James Dewey Watson og Francis Crick hvordan instruksjoner for å bygge hver celle i alle former for liv er kodet av fire-bokstavers sekvensene av DNA.
Dermed startet en informasjonsalder basert på digital koding (0100110111001 ...) og genetisk koding (ACTGGTAGATTACA ...). Strømmen av historie akselereres når to elver samles.

e-verden
oversikt - om e-politikk
blogg
forside

Population cartogram WorldWorld population in 2018

Our World in Data